Det fine med at babyen lar vente på seg er at man rekker å få unna de prosjektene som har ligget i bunnen av strikkekurven i lang tid. Denne buksen med seler fra Nøstebarn har vært busstrikkeprosjektet mitt til og fra jobb i høst. Jeg har alltid flere prosjekter på pinnene samtidig, og liker å variere litt utifra hva jeg holder på med og hvor jeg er. På bussen synes jeg det er godt med enkle prosjekter hvor pinnene går av seg selv, og man kan sitte litt i egne tanker mens man strikker. Da permisjonen startet ble det liggende halvferdig til tross for at det ikke var så mye igjen.
Jeg liker virkelig godt tanken bak denne buksen, og det at størrelsen går over et helt år - det er jo helt fantastisk når de er så små! Med så mye arbeid som ofte ligger bak babystrikk, er det godt å tenke på at den kan brukes over en lengre periode. Og så slipper man å strikke opp samme plagg i flere størrelser! Ribbekanten i både livet og på beina er derfor ekstra lange og gode, og brettes ut etterhvert som barnet vokser. Inni buksen skjuler det også seg ekstra lange seler, hvor knappene kan flyttes på for å regulere lengden.
Jeg har strikket i orginalgarnet, 2-tråds merinoull fra Nøstebarn, et skikkelig langdrygt garn. Ut av et 100 grams hespe har jeg fått nok garn til både buksen og en liten perlestrikket kyse. Fortsatt er det en liten rest igjen som jeg håper skal rekke til et par sokker. Garnet kan kjennes litt stivt, men mykner godt opp etter vask. Både kysen og buksen er oppskrifter fra den første boken til Nøstebarn "Strik til nøstebarn". Kysen er strikket i størrelse 0-3 måneder, mens buksen er fra 0-1 år (!).
Så får vi se da, om ikke lillemor bestemmer seg for å komme snart slik at hun får tatt i bruk alle ullklærne som ligger og venter på henne.
