Setesdalsgenser

Det ble visst en lang uplanlagt bloggpause på meg! I mai har jeg slitt med en kranglete nakke som ikke har spilt på lag med mine strikkeønsker, og det har blitt liten tid til strikking. Nå virker det som om vi holder på å bli venner igjen, og strikkepinnene er så vidt komt frem igjen. Vi tar en litt rolig tilvenning nå i starten, men håper at jeg straks er ordentlig i gang igjen – Strikkelisten blir ikke akkurat kortere av at man ikke kan strikke!I tillegg har jeg noen ferdige prosjekter som ligger på vent for å bli blogget – mai og juni er tiden for hemmelighetsstrikk! 

Et prosjekt jeg endelig har fått ferdig er denne Setesdalsgenseren – som i tillegg er egostrikk! Den har  vært et lite evighetsprosjekt – og det har tatt nærmere to år å strikke den ferdig (!). Jeg begynte med friskt mot våren 2012, men så har den av uvisse grunner blitt liggende som en UFO i en skuff, og blitt litt glemt av. Den var så vidt fremme igjen i høst, men det er alltid litt tiltak å begynne på igjen ,og sette seg inn i mønster og hvor langt en er kommet. I vinter dukket den opp på ny, og jeg bestemte meg for å få den ferdig. Det var ikke mange mønsterrapportene igjen på bolen, og så var det bare å få ferdig ermene. Selve strikkingen gikk egentlig ganske greit, men så har den blitt liggende en stund og ventet på å bli montert.

I tillegg var jeg ikke fornøyd med vrangborden som først hadde blitt strikket, og bestemte meg seint en lørdagskveld for å klippe den opp og strikke ny. Jeg satt med hjertet i halsen da jeg innså hva jeg holdt på med omtrent da jeg hadde klippet opp halveis rundt – men da var det ingen vei tilbake så det var bare å holde hodet kaldt og klippe videre. Før jeg begynte på klippingen hadde jeg plukket opp masker rundt hele veien med en rundpinne slik at arbeidet var sikret. Etter å ha klippet hele veien rundt, og sikret at maskene på pinnen var fra samme runde, strikket jeg en ny vrangbord ovenfra og ned. Dette fungerte helt supert, og det er ikke synlig på genseren at varngborden er strikket motsatt vei.

Genseren er strikket etter Sandnes Garn sitt mønster, i Per Gynt. Den er romslig i størrelsen, og ermene er litt lange, men med en liten oppbrettskant på ermene er det en varm og god kosegenser som blir god å ta på seg på seine sommerkvelder fremover.